Løpsrapport, hytteplanmila 2010

Årets startnummer. med påtrykt navn, klubb og klasse

Da har jeg løpt min første mil med startnummer på brystet:) 1.03.43 ble slutt-tiden. Det er omtrent dobbelt så lang tid å pines på, som de beste bruker;)

Jeg grudde meg fælt før løpet...

Jeg hadde ikke løpt mila mer enn 4 ganger tidligere i år, og helvondt hadde kranglet med nedtråkk på foten hele uka. Timene før avreise hjemmefra sneglet seg avgårde. Hvilepulsen var ikke mye hvilepuls. Hva skal jeg spise? Får jeg i meg nok drikke? Hvor mye skal jeg kle på meg? Løypa ble visualisert i huet utallige ganger.

Rimfrosten lå på bakken og sola skinte på høstklar himmel da jeg kjørte ut til Svendsrumoen. Anne Lene og jeg hadde timet perfekt for hun kom rett bak meg på selteveien. Inne i hallen hentet vi startnummer og kikket på tilbudene fra Sandberg sport. Sålemannen støpte nye såler til meg. Han synes jeg var overmodig som puttet de i skoene med en gang. Det blir i allefall ikke verre tenkte jeg. Her skal føttene få mest mulig støtte.

Ute i kulda ble det lett oppvarming før vi plasserte oss i startfeltet. Startskuddet gjør at jeg skvetter like høyt hver gang, men med brikke på beina ble det ikke så viktig å komme fort over streken. Nå var det bare å la det stå til. Førte km gikk unna på 5.35 fart som er bra for meg. På den  5. kilometer lå jeg også under 6 min pr kilometer...ellers var farta mellom 6.0-6.5 på resten av kilometerne. Ingen over 7. Selv ikke på 6. km hvor jeg tok en kjapp stopp for å helle nedpå veske:) Jeg var så tørst at jeg trengte påfyll og klarer ikke helt det å løpe å drikke samtidig. Noen av de jeg hadde løpt fra tidligere havnet ett godt stykke foran meg igjen.

Bakkene opp til gårdene var ganske tunge men beina kjentes helt ok. Langs veien sto gamle, unge og funksjonærer og heiet. Jeg prøvde å få mer fart i beina ned til Steinsletta og lyktes greit med det. Steinsletta er lang, og drikkestasjonen ble ett kjærkomment avbrekk. Inn på selteveien og over halveis var deilig. J eg kjente det i beina nå. Ikke bare begynte de å bli tunge, men helen verket også. Jeg roet tempo bittelitt så jeg ikke skulle stivne og satte på autopiloten. 6,  6.5,  7.  7.5,  8,  8.5....Så utrolig deilig å være ferdig med Selteveien. Mål ble med ett mye nærmere. På gangveien kjørte jeg opp tempo, og kom meg forbi en løper. I bunnen av pulsbakken sto Anne Lene og heiet meg opp. Ikke hadde jeg fått med meg at det var egen tidtakning opp bakken...orker ikke å spurte tenkte jeg. Pusten var på hvalrossnivå..men likevel..de siste 30 metrene ble lagt om til spurt ...sånn for syns skyld i allefall:)

Og tusen takk til Hege og Malin som hadde tatt turen for å heie meg inn til mål:)

På kvelden inviterte hytteplan til løperfest med bilder og film fra løpet på alfred fra klokka 22. Anne lene og jeg delte en flaske vin på Clint før vi dro opp på Alfred til invitert tid. Der var det ikke hytteplanfolk, men derimot en hel haug med 18 åringer fra folkehøgskolen. Hadde vi tatt feil? Vi måtte spørre i baren, men det var visst ikke feil..tålmodige som vi er satt vi pent og ventet...nærmere kl 23 kom de andre hytteplanfolkene. Veldig kos å hilse på alle og få snakket med mange av de jeg skal til Gøteborg med neste år. Anne Lene setter seg gjerne opp på reserveliste for både løpingene og menneskene og stemningen frister til gjentagelse:)

Tusen takk til Jon Anders og alle dere andre som lager en slik flott løpefest

Pluss-siden:

• Jeg hadde tenkt at 1.05 ville være bra tid for meg, så når jeg klarte 1.03.43 er jeg veldig fornøyd
• Foten var grei og ble aldri så ille at jeg måtte gi opp.
• været var strålende og arrangementet prikkfritt.
• Jeg hadde kilometertider under 6 min og da ser jeg at mila under timen er oppnålig..også for meg
• veldig god stemning
• Folk jeg ikke kjenner kom bort og hilste på fordi de har lest bloggen min. Superhyggelig, fortsett med det.
• Fikk en fin t-skjorte, gode boller og kaffe
• funksjonærene på drikkestasjonen var veldig hyggelig da jeg tok en minipause
• Sålemannen var en sjarmerende fyr
• Garminklokka mi...jeg elsker deg! km-splitter er vidunderlig.
• venninner som heier meg over målstreken
• Løperfesten etterpå ble veldig hyggelig og så mange koslige løperfolk det finnes på Hønefoss:)
• Anne lene..du er supert selskap..veldig bra å ha venninne å dele opplevelsene med.

Minus-siden

• Vi fikk ikke med oss at vi kunne få sokker også ;)
• Jeg hadde tatt med feil pulsbelte til klokka Anne Lene skulle låne
• Det er ett helt år til neste gang

Resultater og bilder finner dere på Hytteplanmila hjemmeside

Startfelet..leiter du godt er jeg inni her en plass :)



Jeg synes inni klynga. Kjekt med rosa :) Dette bildet er knabbet fra bloggen til Espen/mosjonisten

Her er Anne Lene, ego..og han kjekke fyren er onkelen min. Knut