onsdag 29. august 2012

Sopp for dummies

Jeg er en soppelsker og får stadig høre at sopp..nei, det tør jeg ikke. Jeg tenkte jeg skulle skrive bittelitt om hva du kan gjøre for å være temmelig sikker på å plukke ufarlig sopp. Jeg er ingen soppgud, men har lært meg stadig nye spiselige slag. Nå begynner det også å komme mange soppkontroller rundt omkring, så sjekk ut sopp du er usikker på. Kjøp gjerne også en bok om sikre sopper.

Sopp for dummies


Litt om sopp aller først: Sopp spres seg med sporer som drysser ned fra undersiden av soppen. Under bakken danner de lange tråder (de kan bli kilometerlange) og selve soppen, fruktlegme vokser opp fra trådene. Soppen vi finner i skogen kaller vi storsopper. De dukker gjerne opp etter perioder med regnvær. Høysesong for sopp er fra midten av august og til frosten kommer.

På soppturv bør du ta med en liten, skarp kniv og en kurv eller papirposer. ta gjerne med flere bokser/poser slik at du kan skille de ulike slagene fra hverandre. Det kan være lurt å grovrense soppen på stedet. Både for å unngå å ta med masse ubrukelig sopp hjem og la sporene være i skogen:)

Når du kommer hjem. rens soppen godt. jeg pleier å koke ut veske i soppen før jeg putter den i fryseren. jeg heller renset sopp i en stor kjele, tar i en kopp med vann og lar all vesken koke ut av soppen før jeg putter i beger og legger i fryser.

Alle soppene jeg har her kan du bruke direkte. En brødskive med ruccola og nystekt sopp med salt og pepper er Yummi:)

For å skille sopper fra hverandre for begynnere er det enkleste å se på undersiden av soppen først.


Skivesopper

Skivene kan ha mange farger.
Skivene går jevnt ut fra "stilken på de fleste, med unntak av kantarellene. (se lenger ned)

De skikkelige giftige soppene i Norge har skiver. De er enten hvite (grønn og hvit fluesopp, eller brune (spiss og butt giftslørsopp.)


Furumatriske med gulrotfarget saft
Ser du skivesopper som er orangeaktig med år-ringer (furumatriske eller med grønnaktig skjær i midten (granmatriske) kan du dele den i to fra hatten og ned, for å sjekke om den har gulrotfarget saft (riktig sopp), og at den ikke er oppspist av mark. Litt mark ? Da skjerer du bort  marken og putter resten i kurven. Matrisker er knallgode sopper med litt nøtteaktig smak. 

Vanlig kantarell, det finnes en "falsk"kantarell. Den
er gul, har spinkel stilk og jevne skiver..
Ikke giftig, men ikke god matsopp heller
På kantareller vil du se at skivene ikke er symmetriske. Vanlige kantareller er en sosial og litt sjenert sopp. Den vokser gjerne rett ved stien. Finner du kantareller?- lett litt på mosen i nærheten Det kan være flere som gjemmer seg bort
 
 
Traktkantareller, finnes og som gul trompetkantarell
med kraftigere farge på stilken



Traktkantareller er takknemlig når du først finner dem, for da finner du ofte maaaaange. De er ikke lette å se fordi hatten går i ett med skogbunnen, men skimter du noe gulaktig, så bøy deg ned og sjekk:) NB. noen har trodd at giftslørsopp har vært traktkantarell. Se at den har ujevne skiver og ikke er brun, så tar du ikke feil.


Giftslørsopp. Hold deg unna denne! Svært giftig!
Giftslørsopp! Du ser forskjell på denne og trakt vel! ???
<----------
Trakten har hatt som strekker seg opp. Slørsoppen har hatt som går ned.Trakt har  ujevne skiver og er gråbrungul. Slørsopp er rødbrun og med brune, jevne skiver.






Altså: Sjekk skivene,
  • Er de ujevne som på kantraller ,er det kantareller og bli ofte også kalt skogens gull. 
  • Er de med orangsskjær, sjekk at soppen har gulrotfarget saft og ikke er full av mark. ta de med-ta de med. Knallgode.
  • Er skivene brune og hvite: skygg unna til du har lært deg mer om sopp.


Glatte under

Er soppen slett og hvit under, og vokser i klynger er det enten fåresopp eller franskbrødsopp. De kan være ganske ujevne på overflaten. Fåresoppen er mest vanlig og noe lysere enn franskbrødsoppen som ofte er mer rødlig. Fåresoppen er en god matsopp, franskbrødsoppen er fryktelig bitter.

Har du funnet en klynge med slik sopp, pakk den for seg selv og sjekk at den blir gul når du varmer den opp. Da har du fåresopp og ikke franskbrødsopp. (bare å skjære av en bit og putte i panna og sjekke.) Franskbrødsoppen er forøvrig mer vond enn farlig. Det er bare surt å ødelegge soppretten med vond sopp:)

Fåresopp er også en sopp mange anbefaler til fiskeretter.



Piggsopper

Alle lyse piggsopper er gode matsopper. De kan være fra nesten hvite til gyldne. Det som også er suverent er at de ikke kan forveksles med noe farlig:)






Plukk-plukk-plukk.

En liten kuriositet. Det finnes noen utrolig kule piggsopper med "skjell" på toppen og brune pigger. Disse kan tørkes å bruke som krydder.



Rørsopper

Steinsopp, kan spises rå
 Noen sopper har rør på undersiden. det er som små sugerør som er stukket tett i tett slik at de nesten ser ut som en svamp. Alle lyse røropper er spiselige, men noen er bedre enn andre .

Rødskrubb, med bark på stammen.
Må varmebehandles i 15 min før den spises.
Det er to rørsopper som du bør juble når du finner i unge eksemplarer og de ligner litt på hverandre.. Den ene er steinsopp (noen mener dette er den aller beste matsoppen) og rødskrubb. Begge soppene er lubne, med rødbrun hatt og lyse rør. Rødskrubb har mer bunt på "stilken" som barken på ett tre, mens steinsoppen oftere har ett gyldent skjær. Er soppen gammel blir rørene mørkere. Kjenn at soppen er fast i fisken før du plukker. De med nesten hvite til lysegule rør er knall matsopper. Steinsoppen kan du til og med spise rå, og den er ypperlig til tørking. Rødskrubben, den med bark på stilken bør du varmebehandle godt før du spiser den. Ellers kan du bli litt uvel.



Lykke til:)

tirsdag 28. august 2012

Høstens lengste, blåbær og sopp


Jeg har klaga fælt i det siste.
Farta har vært for lav...
Fremgangen for treig...
Motivasjonen sånn passe...
alt har gått tungt...
formen for dårlig...

På søndag kom jeg ett trappetrinn opp. Erik og jeg løpe en asfalt-tur i nærområdet. Småkupert. Det skulle egentlig bare være en kort-kort tur, men jammen ble det høstens lengste med 7.7 km. Farta som har stanget på rundt treige 8 min/km økte. På den beste kilometeren ble det 6.45 i stedet. På kilometeren med mest stigning oversteg jeg ikke 8. 

Jeg vet jeg var kjappere for ett par år siden. men nå skal jeg glemme det. Ingen sammenligning med gamledager. Bare nyte at det går fremover :)

Her er gaminlogginga fra turen.

Ved siden av jogginga har jeg vært på flere skattejaktturer i skogen. Jeg har funnet mengder med traktkantareller, vanlige kantareller, piggsopp, risker, fåresopp, kremler og furumatrisker:) Nam-nam

Jeg er som alltid glad for alt av  skryt og motivasjonskommentarer ;)

onsdag 22. august 2012

siste uka :)

Kjapp oppsummering av trening/aktivitet den siste uka.

  • onsdag: Eneste jeg hadde lyst til denne dagen var en gåtur med bikkja :) Det ble 3.6 km i bikkjeluftetempo
  • Torsdag: Jogget 4.8 km i nærområdet.
  • Lørdag:  sopptur med alle hundene
  • Søndag: Fjelltur/topptur. Vi gikk opp til Svarttjernskollen 1054 moh. God og svett oppover. Praktfult vær
  • Tirsdag: jogget 6.5 km, gikk 1. Erik fikk smerter i leggen så vi gikk den siste kilometeren
Tre gode svetteøkter er helt ok på en uke. Beina tåler lengre økter bare tempo holdes rolig. Det er deilig. -Og i skogen begynner soppen å komme for fullt:) J


Jeg legger ved noen bilder fra turen opp til Svarttjernkollen/Vikerfjell







tirsdag 14. august 2012

Motivasjon på bedringens vei ;)

Endelig har motivasjonen begynt å komme tilbake. Etter tung løpedag på Ringeriksmaraton hadde jeg en økt med godfølelse igjen i går. 5km og innlagte hurtigintervaller var akkurat passe.

Jeg prøver ikke å fokusere så mye på tid nå, men kjenner mer etter hva jeg har lyst til. Da blir det ofte intervalldrag på øktene. Det er for kjedelig å løpe sakte. Fart i beina er godt. Kondisen er ikke helt enig og gjør at draga ikke blir så lange. Noen ganger kjører jeg 2 minutter, andre ganger pyramider og noen ganger lar jeg pulsklokka styre.

Jeg rydda opp med ruter og la inn mine faste runder på Garminloggen i dag også. Kult.
Ser at jeg brukte nesten 3 min. mer på etappen på Ringeriksmaraton i år, enn hva jeg gjorde i fjor og med skyhøy puls. Det mest positive med det er at med jevn innsats nå så vil jeg lett få fremgang igjen :) 

Planen er minimum 3 økter med real puls i uka, og de øvrige dagene ha en god dose hverdagsaktivitet. F.eks en sopptur i skogen:)


Masse vannliljer ved Gullerudtjern. Gullerudtjern er ekte urskog.

Vi fant en morsom sopp med årringer

Vakre vannliljer...sukk...

søndag 12. august 2012

Ringeriksmaraton 2012

Hytteplanløpere..bilde er tatt av Arild Brådalen


For de uinvidde. Ringeriksmaraton har blitt årest folkefest for mosjonister på Hønefoss. I år ble det arrangert for 18. gang. Selve maratonløpet går fra Vik i Hole til Jevnaker på Hadeland. I Hønefoss sentrum er man halveis. Det geniale for folk flest er at maratonen er delt opp i 8 etapper med etapper på +/- 5 km. Den kan løpes som stafett med 8-mannslag,  4-mannslag, som parmaraton eller som hel maraton. Familier, idrettslag, bedrifter og vennegjenger går sammen og stiller lag. Langs løypa står supportere og heier oss frem. På varme dager tar de frem vannslanger og lager ekstra drikkeposter. Det er ett velorganisert løp med alt fra eliteløpere til mosjonister. Noen går like mye som de løper. For de fleste er det viktigst å være med. Evnt slå naboen, sjefen, den konkurerende bedriften eller..ja..altså mest for gøy:)

-årets løp for meg:
Jeg visste da jeg sto opp lørdag morgen at dette ville bli tungt. Kroppen var spent og magen urolig. Ute hadde endelig sommervarmen kommet. En bortimot heteslagvarmende sommertemperatur om jeg tenker meg om. Ut fra gruinga skulle tro det var en hel maraton, og ikke en etappe på et lite ambisjonsrikt lag jeg skulle løpe. Stakkars Erik...jeg er bare bittelitt irritabel når jeg kjenner stresset overta kontrollen  i hodet.

Etter en god frokost, masse påfyll av veske og ett par pinex kom vi avgårde for å hente nummer, proviant og hytteplansinglet. Arild Brådalen har blitt fast fotograf og tok bilder av oss og Jon Anders ropte opp estimerte tider. Pulsen sank litt da Jon Anders, hytteplansjefen over alle sjefer, og en skikkelig ildsjel for oss mosjonister, forkynte at "de glade" (altså mitt lag) ikke fikk lov til å bruke mindre tid enn 4:10..hehe. Vi skulle i allefall klare å bidra til å vise at Ringeriksmaraton er for alle nivåer (og endte opp på ca 4.30 tror jeg) ;)

Jeg telte ikke hvor mange lag det ble til slutt men Hytteplan stilte i allefall med showlag med halvproffer for herrer,  høyfart, middelfart i dame og herrelag..og jevnfart herrelag..og oss"de glade" som er ett miks lag, samt parmaratonlag og maratonløpere.

Etter endt fotografering kjørte vi ut til Vik, hvor det var satt opp busser til 2 og 3. etappe. Det ble en times venting i skogen før de første løperene kom inn. Årets vinnere i halvmaratonklassen forsvant forbi i en imponerende rakettfart. Deretter peste løpere seg inn i stadig mer avslappende tempo etterhvert som de kjappeste hadde vekslet. Jeg fikk akkurat satt på meg øretlf med  90-tallsmiks (for å fjerne lyden av egen pesing), før ei sliten og svett hytteplandame kom susende med stafettpinnen til overrekkelse.

Etappen begynte flatt gjennom skogen. Etter ca 1 km kom stigningen. En lang og seig bakke som kjørte pulsen rett i taket. Beina stivna og jeg fikk hold. Tempo var mildt sagt elendig. Det er i slike øyeblikk jeg har mest lyst til å være usynlig slik at ingen kan se hvor tungt og jævlig det går, og hvor elendig formen min er;) Likevel hjelper det veldig med heiarop av blide ansikter og  vannservering.

Halveis i løpet går det nedover igjen. Leggene er fremdeles stive. Pulsen roer seg noe. Nå er det bare å la beina gå til jeg er i mål. I mål står Erik og smiler, gir meg sekken, tar stafettpinnen og løperavgårde på 3. etappen:)

På pluss-siden
  • Alt er velorganisert fra start til mål
  • Folk er blide og alle snakker med alle mens vi venter på vekslinger
  • Publikum heiet
  • Været var strålende å være ute i
  • Erik ble ikke sur, selv om jeg var det :)
  • Jeg ble blid etterhvert igjen:)
  • Jeg kom i mål
  • Hytteplan og Jon anders...dere er bare toppen
  • Festen etterpå med grillmat, sang  og mye godt drikke var toppers.

På minussiden
  • Jeg gruer meg slitsomt mye selv om jeg vet det bare er tull
  • Dårlig form i utgangspunktet, og dårlig dagsform i tilegg er ingen god kombinasjon.
  • Det var i overkant varmt løpevær for oss som er vant med kulde etter denne sommeren
  • Snittpuls på 167 gjennom løpet er mye når makspulsen er 180 og jeg løp veldig rooolig i starten.
Som dere ser er det mest på pluss-siden. Det på minussiden kan jeg glatt redusere med mer trening...og jeg er ikke i tvil. jeg er med neste år også. banna bein:)


mandag 6. august 2012

Snart Ringeriksmaraton



Bilder knabbet fra Ringerikes blad etter maratonen i i fjor

Jammen skal jeg være med på Ringeriksmaraton  i år også. Løperfesten over alle løperfester. Selv om årets form absolutt kunne vært bedre, så gjør det ingenting. Det viktige er å være med.  -Og kanskje vinne festen på kvelden? :)

(Det hjelper såklart at de fleste løper maraton som stafett med 8 etapper. Noen deler den opp i 4, og ganske mange i 2.)

I år, som i fjor, skal jeg løpe 2. etappe. Her får jeg en fin start gjennom ett skogholt før jeg skal begynne på bakken opp til Røyse skole. Den er seeeeig. men etter det er det bortover og nedover. Rett før 5 km skal jeg veksle med Erik som løper etappen etter meg




Løpinga går tungt om dagen, men jeg har løpt ca 3 ganger i uka etter ferien...så får jeg bare la det stå til på lørdag. Fartsmåla sparer jeg til jeg er bedre trent igjen:)

fredag 3. august 2012

Hestjuvnatten, juli 2012

Blir dere med på tur spurte Harald.  Hvor da lurer jeg. Hestjuvnatten sa Harald. Oppe ved Flå. Ok, sa jeg og pakket med kartet. Haraldturer  er som regel turer langt utafor sti opp til toppen..og på toppen finner vi gjerne en traktorvei...eller en blåmerket sti som vi kan følge ned igjen.

Denne gangen visste Harald at det var sti opp til toppen, men hvor startet den? Vi fikk oss en sightseeing-tur på små grusveier av ymse karakter før vi ga opp å finne sti og heller valgte å gå etter kartet. Jeg tror ikke det er her sa Harald. Det tror jeg sa Maria og vil fulgte henne. Først en traktorvei...så over bekker og gjennom kratt og opp bratte skrenter.  1 km frem og 450 meter opp. Det er bratt!

Marias valg var bra og vi kom oss opp på hestjuvnatten.....og fant blåstien:D

Men, når det er sagt. Vi fikk en mer morsom tur med dette veivalget, enn om vi skulle fulgt stien begge veier:)

De som var med: Harald. Maria, Erik, Dina-hund og meg


Hestjuvnatten på 1086 moh



Maria..stødig kartleser

Dina måtte sjekke hva torva som stakk av uti vannet var for noe...


Harald, Villeder ;)







Gjennom krattskog på nesten usynlig sti på returen



her sto jammen skiltet til den merkede stien gitt..og her kjørte vi forbi uten å se den.

Her er garminloggen fra turen:
http://www.endomondo.com/workouts/72431076