fra null motivasjon til opptur:)

Novemberlys ut over vakre Ringerike:) Tatt fra Ringkollbakkene.

Det er lenge siden jeg har blogget her nå, Dagene har bare rent avgårde og motivasjonen har vært lik null. Dørstokkmila har vært skyhøy. Energien  ble borte sammen med novembermørket. Det er kjempekos å være sammen med kjæresten, men du verden hvor lei jeg er av å bo i bag og å kjøre frem og tilbake. 3 dager her og 2 dager der også tre nye dager der og så er det studiesamling og jobb og enda mer hit og dit og frem og tilbake. 

 Midt i novembermørket og dørstokkmiler har jeg forsøkt å overtale meg selv- Høylytt og med banking i bordet og med streng stemme har jeg kjeftet . Du har en jobb å gjøre. Just do it. Jada..Ett par ganger i uka har jeg kravlet meg over dørstokken med joggeskoa på beina. Uten lyst. Greit nok..men fremdeles uten lyst. Kun med en tilfredstillende følelse av at jeg faktisk gjorde det.

Denne uka valgte jeg å være hjemme. Ikke noe kjærestebesøk og ikke noe kollokviegruppe. Ingen som trenger å være bekymra altså. Det bare passet slik- Det er ikke lenge til lørdag nå heller :)

Det var klaginga..

I går kom lysninga.

Uthvilt Marit surra seg ned på spinningtime på Move. Spinning er deilig for å komme i gang igjen. Det veit jeg fra før. Og det var bare så deilig. En time med fengende musikk og flott program. Ole henrik...du ble kveldens helt for meg. Dessuten traff jeg igjen mange kjente. God skravling og jeg bare smilte etterpå. Godfølelsen kom tilbake.

Så mye godfølelse ble det at jeg dro på trening i dag også. Intervallspinn på mølle med Viggo. Favoritt-timen min fra før jeg fikk løperkne i våres. Jeg har grua meg skikkelig til å begynne med denne igjen. Det er ikke morsomt å få bekreftet at formen er råtten. Likevel...jeg fikk tøyd ut godt bak lårene og det kjentes grusedeilig. 

Intervallene var 45s løp/15s pause x8, 2 min. pause og ny økt med 8 nye intervaller.. Pulsen steg til godt over 170 (95%)og holdt seg der gjennom hele draget. Farta var ikke mye å skryte av, men jeg klarte i allefall å presse pulsen. Runde to var blytung og beia var som sirup..men jeg kom meg igjennom både intervallene og styrkeøkta etterpå. Dessuten sa Viggo at jeg løp lett og fint...i allefall på de første dragene :) Litt skryt og kvelden blir lykkelig med en gang

..