Ringeriksmaraton 2012

Hytteplanløpere..bilde er tatt av Arild Brådalen

For de uinvidde. Ringeriksmaraton har blitt årest folkefest for mosjonister på Hønefoss. I år ble det arrangert for 18. gang. Selve maratonløpet går fra Vik i Hole til Jevnaker på Hadeland. I Hønefoss sentrum er man halveis. Det geniale for folk flest er at maratonen er delt opp i 8 etapper med etapper på +/- 5 km. Den kan løpes som stafett med 8-mannslag,  4-mannslag, som parmaraton eller som hel maraton. Familier, idrettslag, bedrifter og vennegjenger går sammen og stiller lag. Langs løypa står supportere og heier oss frem. På varme dager tar de frem vannslanger og lager ekstra drikkeposter. Det er ett velorganisert løp med alt fra eliteløpere til mosjonister. Noen går like mye som de løper. For de fleste er det viktigst å være med. Evnt slå naboen, sjefen, den konkurerende bedriften eller..ja..altså mest for gøy:)

-årets løp for meg:
Jeg visste da jeg sto opp lørdag morgen at dette ville bli tungt. Kroppen var spent og magen urolig. Ute hadde endelig sommervarmen kommet. En bortimot heteslagvarmende sommertemperatur om jeg tenker meg om. Ut fra gruinga skulle tro det var en hel maraton, og ikke en etappe på et lite ambisjonsrikt lag jeg skulle løpe. Stakkars Erik...jeg er bare bittelitt irritabel når jeg kjenner stresset overta kontrollen  i hodet.

Etter en god frokost, masse påfyll av veske og ett par pinex kom vi avgårde for å hente nummer, proviant og hytteplansinglet. Arild Brådalen har blitt fast fotograf og tok bilder av oss og Jon Anders ropte opp estimerte tider. Pulsen sank litt da Jon Anders, hytteplansjefen over alle sjefer, og en skikkelig ildsjel for oss mosjonister, forkynte at "de glade" (altså mitt lag) ikke fikk lov til å bruke mindre tid enn 4:10..hehe. Vi skulle i allefall klare å bidra til å vise at Ringeriksmaraton er for alle nivåer (og endte opp på ca 4.30 tror jeg) ;)

Jeg telte ikke hvor mange lag det ble til slutt men Hytteplan stilte i allefall med showlag med halvproffer for herrer,  høyfart, middelfart i dame og herrelag..og jevnfart herrelag..og oss"de glade" som er ett miks lag, samt parmaratonlag og maratonløpere.

Etter endt fotografering kjørte vi ut til Vik, hvor det var satt opp busser til 2 og 3. etappe. Det ble en times venting i skogen før de første løperene kom inn. Årets vinnere i halvmaratonklassen forsvant forbi i en imponerende rakettfart. Deretter peste løpere seg inn i stadig mer avslappende tempo etterhvert som de kjappeste hadde vekslet. Jeg fikk akkurat satt på meg øretlf med  90-tallsmiks (for å fjerne lyden av egen pesing), før ei sliten og svett hytteplandame kom susende med stafettpinnen til overrekkelse.

Etappen begynte flatt gjennom skogen. Etter ca 1 km kom stigningen. En lang og seig bakke som kjørte pulsen rett i taket. Beina stivna og jeg fikk hold. Tempo var mildt sagt elendig. Det er i slike øyeblikk jeg har mest lyst til å være usynlig slik at ingen kan se hvor tungt og jævlig det går, og hvor elendig formen min er;) Likevel hjelper det veldig med heiarop av blide ansikter og  vannservering.

Halveis i løpet går det nedover igjen. Leggene er fremdeles stive. Pulsen roer seg noe. Nå er det bare å la beina gå til jeg er i mål. I mål står Erik og smiler, gir meg sekken, tar stafettpinnen og løperavgårde på 3. etappen:)

På pluss-siden

• Alt er velorganisert fra start til mål
• Folk er blide og alle snakker med alle mens vi venter på vekslinger
• Publikum heiet
• Været var strålende å være ute i
• Erik ble ikke sur, selv om jeg var det :)
• Jeg ble blid etterhvert igjen:)
• Jeg kom i mål
• Hytteplan og Jon anders...dere er bare toppen
• Festen etterpå med grillmat, sang  og mye godt drikke var toppers.

På minussiden

• Jeg gruer meg slitsomt mye selv om jeg vet det bare er tull
• Dårlig form i utgangspunktet, og dårlig dagsform i tilegg er ingen god kombinasjon.
• Det var i overkant varmt løpevær for oss som er vant med kulde etter denne sommeren
• Snittpuls på 167 gjennom løpet er mye når makspulsen er 180 og jeg løp veldig rooolig i starten.

Som dere ser er det mest på pluss-siden. Det på minussiden kan jeg glatt redusere med mer trening...og jeg er ikke i tvil. jeg er med neste år også. banna bein:)