tilbakeblikk, revurdering av delmål og dagens trening:)

<---  En deilig frokost med nystekte horn, nyrørt villbringebærsyltetøy og presskannekaffe i ny kopp :)

-------

Sidemargen med målsetninger har lyst og blinket og stressa meg  i det siste.

Hytteplantesten på under halvtimen og hytteplanmila på ca timen...i hele juni ble løpetreninga spolert..den hersens Hanker'n (Hank Williams minneløp) ga leggen såpass med juling at en muskelfiber brista. To ganger "slo jeg opp igjen skaden. Fokus måtte endre.

Alternative treninger og rolig løping i skogen var leggen med på. I juli har jeg gått turer i fjellet og i skogen og i motbakker og jogget forsiktig på Eggemoen. Jeg har tøyd og og godsnakket og tøyd enda litt mer. Det har fungert greit. Men måsettinga om 5 km på halvtimen før august har jeg ikke klart. så..har jeg mislykkes? Det kjennes ikke slik ut selv om måla ikke er i boks.

Fra den berykta Hankern som var usedvanlig trå og tung å komme seg gjennom. (5 km snittpuls på 175 og tid på 32.50. ) til løpetur på Eggemoen i dag så er jeg fornøyd. Jeg løp 5 km på samme tid som under Hankern, men med snittpuls på 160. Kroppen samarbeider bedre og tåler mer belastning. Motbakkene går lettere..

Jeg har ikke hatt den progresjonen jeg har ønsket meg, men det går fremover. Jeg holder koken og motivasjonen oppe. Det er verdt ett hipp-hurra for meg selv! I stedet for å fokusere på alt jeg ikke har fått til, vil jeg heller fokusere på det jeg har oppnådd så langt:)

Fremover vil jeg  lage en oppsummering pr mnd. Jeg vil kjenne på fremgang uten å måle det opp mot mosjonsløp. Jeg skal holde koken, men ikke presse så mye at beina begynner å krangle. Jeg skal jogge å gå bratt om hverandre. Så får jeg se hvordan det hele kjennes når hytteplanmila går av stabelen sent i høst:) -og ikke minst når jeg skal opp på Glittertind:) Det er nettopp å gå disse toppturene uten for mye slit som er den aller største drivkraften:)

kort-tur på asfalt

I kveld ble det kort-runden i nabolaget igjen. Første turen på asfalt siden muskelbristen. Beina er gudsjammerlig tunge under oppvarmingen men når det først løsner kjennes det ut som de bare vil flyte avgårde i en liten evighet.. Foruften realitetsorienterer hjernen og banker kraftig slik at jeg nøyer meg med kortversjon likevel. Det er godt mulig beina ville blitt med på det altså...men jeg har lovet meg selv å være forsiktig. Jeg orker ikke flere tilbakeslag.  Det er bedre med en lengre tur i skogen i morgen f.eks:) men dere skal vite at jeg savner intervalltrening nå altså..Virkelig kjenne at jeg sliter og kjenner på melkesyra:)

Etter turen brukte jeg god tid på å tøye å strekke og trene bittelitt styrke på mage/rygg.

Brukte ca 24 min i dag...snittpuls på 155....det kjennes veldig greit.

Tjuvenborg

 Det er ikke måte på til fjellturer om dagen:) I dag ble jeg med en kompis for å gå fra Flaskerudsetra til Tjuvenborg. Det ble frisk luft i over 7 timer. Jeg tror nok vi gikk i seks av dem. Det ble god trening for hoftelddsbøyerne for mengder myrterreng og lyng ført til en solid dose høye beinløft:) Multekarten sto høyrød. Noen dager med sol nå, så kan man reise opp og sanke inn juledesserten:)

Tjuvenborgen..røverhula..den får vi spare til en annen gang:) Slik går det når man ikke kommer avgårde før tidlig ettermiddag:)

Med denne gåinga blir det lite jogging..kanskje jeg må prøve meg på en kort-tur i morgen:) Selv om jeg svetter av å gå i motbakker og klyve opp skrenter blir det ikke helt det samme:)

Vikerfjell

Vikerfjell har gitt meg mange gode minner fra tiden jeg var aktiv i Røde Kors. Jøranfisen og Svartjernskollen ble besøkt både sommer og vinter. Denne helgen var jeg på en skikkelig mimretur. Det ble gange opp til Svartjernskollen på 1056 moh først. Deretter trasket jeg i lyng og bresk og kratt og småskog ned i dalføre som skiller Svartjernskollen fra Jøranfisen. Ny kurs opp mellom svaberg ble tatt ut og etter klyving og mer trasking kunne jeg stå ved varden på Jøranfisen.

Været var strålende. Dina jagde opp en haug med ryper  og sendte en spissmus over til de evige musemarker. Multekarten lyste rødt. Småvannene glitret i sola. Det var aldeles nydelig å være på tur og Vikerfjell er vakkert:)

Jeg tipper turen tok ca 7 timer. Da var det rolig gange med gode pauser og tid til å nyte utsikten underveis:)

Mila :)

Jeg er bare så fornøyd. Mila er gjennomført for 2. gang i år og det gikk helt greit. Jeg var spent på om leggen var samarbeidsvillig...og...juhuuuu..den kranglet ikke en eneste gang:)

Jeg la opp til veldig rolig løping og lot pulsklokka styre farta de første 4 kilometerene. De første 3 km var blytunge. Etterhvert som beina ble varme koblet autopiloten inn.. Slutt-tiden ble 1time og 18 min, 7.8 min. pr km. . Jeg satset på å ikke være tregere enn 8 min på km så det holdt akkurat.  Jeg veit at 7.8 min pr km ikke mye å skryte av...men..det spiller absolutt ingen rolle så lenge jeg kom meg rundt og uten vondter og følelsen av lik-kista neste.:) Snittpulsen ble 156 og pulsklokka mener jeg har brent opp 717 kcal. :-D

Nå blir det en velfortjent dusj før lunsj med nystekte rundstykker :) Mmmm

5 km i duskregn

Dørstokkmila var blytung i går. Det regnet og beina var seige etter Gaustadtoppen. Aller mest frista det med bok og innekos. Men, bok og innekos hadde det vært tidligere på dagen og jeg hadde avtale med Guri. Dessuten skal jeg trene tre ganger i uka og beina trengte å få en gjennomgang igjen.

Det angret jeg ikke på. Det kjentes aldeles nydelig. Joda, beina var litt tunge, men,  etter noen km og veldig rolig oppvarming løsnet det. Resten av turen gikk veldig fint. De mellomste km gikk i godt tempo. Totalt ble det 36 min. For Guri sin del har hun hatt ett minutts bedring på tid hver gang vi har løpt nå:) Det må være en bra progresjon :) Snittpulsen min endte opp med 161. Det er akkurat passe :)

 

Litt uttøying må til:)

Gaustadtoppen 17/7

Hvor skal vi dra var det store spørsmålet tidligere forrige uke. Alt fra å besøke gamle brev-venninner i sør-Sverige til slottsfjellfestivalen i Tønsberg og bryggefest i Larvik til Gaustadtoppen ble foreslått. En lite turvant venninne forkastet Gaustadtoppen med en gang, men ettersom slottsfjellfestivalen var utsolgt og hotellbooking bare ga enerom i Sverige..ja..da begynte venninne-Ann-Kristin å fordøye tanken på Gaustadtoppen også.

Faktisk begynte hun å tenke på det som en utfordring. og Ann Kristin er ikke dama som sier nei til utfordringer. På torsdag var det klart. Det ble Gaustadtoppen. På fredag hadde hun kjøpt inn både turklær og fjellstøvler.( Neida, jeg skal ikke si hvor mye du kjøpte Ann Kristin :) ) Vi bestemte oss for en variant hvor vi reiste ned lørdag morgen, gikk til toppen, overnattet på Gaustadblikk ( Gaustadblikk reklamerte  nemlig med en rålekker fyr i badstua)  Søndagen skuulle vi se an. Det var muligheter for alt  fra å gå sabotør-ruta til å hoppe i strikk eller å bare besøke Vemork. Vi nøyde oss med å se på strikkhopperne og å besøke Vemork:)

Da vi kom opp på parkeringe hvor stien begynte badet toppen i lave skyer. Vi begynte å  vandre og så utrolig mange rare påkledninger. Sandaler f.eks :) Jeg lovte Ann Kristin at tåka skulle ha blåst bort når vi kom opp.

Og vi kom opp. Trodde Ann Kristin. Jeg sto i en eviglang kaffekø og det ble matpakkespising før vi klyvde opp til tårnet som ligger rett bak turistforeninghytta på toppen. Ja, vi skal vel helt på toppen sa jeg. Hæ??? sa Ann Kristin som trodde hun var på toppen.

Vi må følge ryggen bort dit, så jeg å pekte på en topp helt i enden av traversen hvor vi sto. (til venstre på bildet over her. heldigvis hadde vi fått i oss litt mat og synes det hadde blitt for ille og ikke vært helt på toppen når vi først var her oppe.

Det ble bra med klyving på en forholdvis luftig egg. Jeg veit ikke helt hvor mange ganger jeg fikk høre at vi var gale. Og at spesielt jeg var gal :)

Men kom vi til topps!!! JAAA!!!!

Utsikten var knall og skyene jeg sa skulle forsvinne gjorde det:)

Sånn i ettertid fant vi ut at topp-punktet ligger ca 8 meter høyere enn turisthytta og at eggen vi kløv på var ca 500 meter en vei. Utrolig godt jobba og traversere den for ei med høydeskrekk. Ikke rart vi synes Amarone (eksklusiv rødvin Ann Kristin hadde med seg for å feire) var fortjent da vi var på plass på hotellet. Problemet var bare det at vi var så signe etter middag hadde vi mest lyst til å sove.Det ble ett glass på hver før vi krøp under dyna.

Dagen etter kikket på på strikkhoppere og besøkte Vemorkmuseet. Resten av vinen drakk vi opp da vi var tilbake på Hønefoss. Om vi er enige i at vi hadde en bra tur.??  Hehe..kanskje lurt å høre med Ann Kristin, men jeg tipper at svaret er ja :)

Treningseffekt..det blir noen høydemetre og en solid gå-tur som merkes i beina..tror det ble 22 000 skritt totalt...Så ja..mer trening enn 5 km på Eggemoen :)

til slutt..Når det var BMW-merke på motorsykkelen måtte vi prøve...Ann Kristin er liksom forplikta til det..men, siden jeg har lappen på mc måtte hun nøye seg med sidevogna:)

Mørkgonga og Gyrihaugen

Ett av målene mine er jo å bli bedre til å gå i bratt terreng. Jeg har også lært at man skal trene seg på den aktiviteten man vil bli bedre i. Da er tur gjennom Mørkgonga og opp til opp til Gyrihaugen på 662 moh en ypperlig tur. Det er nesten 600 meter med stigning på turen og det går bratt oppover. Jeg gikk med joggesko denne gangen og merket det godt i leggene. Med fjellstøvler merker jeg ingenting. Uansett, det er tydlig at leggene mine trenger mer styrketrening:)

Turfølge denne gangen er venninne Hege og Dina hund:) Verdens beste turkompiser begge to:)

Når jeg søkte opp Mørkgonga fant jeg en video med noen som har spent en line over kløfta og som balanserer der. Stilig

Hole kommune har også skrevet litt om Mørkgonga som naturreservat:) Det finner du her.

Legger ved noen stemningsbilder fra turen. Vil du se de større er de klikkbare:)

  

 

 

I morgen reiser jeg for å gå Gaustadtoppen og kanskje vi rekker sabotørløypa på søndag. Det får være ukens trening:)

sykkeltur i marka

Det er utrolig deilige sommerdager. I går tok jeg med meg Dina og syklet rundt Damtjern-Storflåtan. Dina løper som en helt. Jeg er skikkelig imponert over energinivået på den lille frøkna. Computeren viste snittfart på 14.5 km/t. Når det ikke går fortere enn 22 nedover så er det ganske bra marsjfart på en hund. Vi rakk å stoppe for å plukke markjordbær også. Det er goddis det.:)

jepp..planen fungerer

Det er helt utrolig å komme opp på Eggemoen en sommerettermiddag. Det kryr av folk i alle mosjonsklasser. Smilende og glade. Noen på vei ut, mens andre står å skravler ved bilene sine etter endt økt. Hvem sier at løping ikke er sosialt?

I dag hadde Guri og jeg en rolig runde gjennom 5 km'ern igjen. Fikk skravlet og kjente at kroppen fungerer. Svett og god og varm. Ingen vondter. Guri imponerer stadig..Denne gangen kom hun helt i mål og økte til og med tempo på slutten.. -Og hun har en baby på 3 mnd og dette var hennes andre løpetur på 4 år. Hurra til Guri:)

Nå er jeg nydusjet og glad og klar for besøk av kompis som har kjøpt nytt bensinlokk til meg...det er ikke så smart å legge bensinlokkene på taket og kjøre avgårde...hehe...Biltema og Helge er reddende engler:)

så kos med selskap

Før helgen kom nabo Guri på besøk med babyen sin. Vi ble sittende å snakke om løping og gamle dager og hvor deilig det er å bruke kroppen..og vips...så hadde vi avtalt å løpe sammen i dag. Hun hadde ikke løpt på 4 år ,og jeg er så forsiktig jeg kan med leggen min....- Det måtte bli en bra match. -Og holdt det stikk? jepp..det gjorde det. Jeg er megaimponert over Guri som løp såpass lett etter så lang tid uten jogging. Joda..hun har trilla vogn og sånn..men ikke løpt...for Guri ble det 4.5 km i 7 min pr km tempo. Jeg fortsatte de siste 500 meter i samme tempo...Torsdag kan se ut som å bli en bra dag for nytt møte på Eggemoen.

Jeg må si det..at å løpe sammen med noen er veldig hyggelig...særlig når tempo passer oss begge og det går såpass rolig at vi kan få skravlet litt også.

Tusen takk for at du ble med Guri:)

på'n igjen:)

Juhu..leggen krangla ikke i dag...5 rolige km på Eggemoen gikk helt fint. jeg er så glaaaad :) *smile fra øre til øre*

Jeg er fryktelig usikker på hvor formen egentlig er, men har bestemt meg for å ikke fokusere på tid. I stedet skal jeg ta noen rolige turer på snillt underlag 2-3 uker fremover.

5 km med snittpuls på 150 i dag. Jeg hadde bare lyst til å fortsette..og å øke farta..men nå skal jeg tvinge meg selv til å ta det rolig. Det er ikke lett altså.

Hytteplantesten er om en drøy mnd..Jeg håper fremdeles på å komme ned på 30 min, men det er viktigere å holde meg skadefri..:)