Gaustadtoppen 17/7

Hvor skal vi dra var det store spørsmålet tidligere forrige uke. Alt fra å besøke gamle brev-venninner i sør-Sverige til slottsfjellfestivalen i Tønsberg og bryggefest i Larvik til Gaustadtoppen ble foreslått. En lite turvant venninne forkastet Gaustadtoppen med en gang, men ettersom slottsfjellfestivalen var utsolgt og hotellbooking bare ga enerom i Sverige..ja..da begynte venninne-Ann-Kristin å fordøye tanken på Gaustadtoppen også.

Faktisk begynte hun å tenke på det som en utfordring. og Ann Kristin er ikke dama som sier nei til utfordringer. På torsdag var det klart. Det ble Gaustadtoppen. På fredag hadde hun kjøpt inn både turklær og fjellstøvler.( Neida, jeg skal ikke si hvor mye du kjøpte Ann Kristin :) ) Vi bestemte oss for en variant hvor vi reiste ned lørdag morgen, gikk til toppen, overnattet på Gaustadblikk ( Gaustadblikk reklamerte  nemlig med en rålekker fyr i badstua)  Søndagen skuulle vi se an. Det var muligheter for alt  fra å gå sabotør-ruta til å hoppe i strikk eller å bare besøke Vemork. Vi nøyde oss med å se på strikkhopperne og å besøke Vemork:)

Da vi kom opp på parkeringe hvor stien begynte badet toppen i lave skyer. Vi begynte å  vandre og så utrolig mange rare påkledninger. Sandaler f.eks :) Jeg lovte Ann Kristin at tåka skulle ha blåst bort når vi kom opp.

Og vi kom opp. Trodde Ann Kristin. Jeg sto i en eviglang kaffekø og det ble matpakkespising før vi klyvde opp til tårnet som ligger rett bak turistforeninghytta på toppen. Ja, vi skal vel helt på toppen sa jeg. Hæ??? sa Ann Kristin som trodde hun var på toppen.

Vi må følge ryggen bort dit, så jeg å pekte på en topp helt i enden av traversen hvor vi sto. (til venstre på bildet over her. heldigvis hadde vi fått i oss litt mat og synes det hadde blitt for ille og ikke vært helt på toppen når vi først var her oppe.

Det ble bra med klyving på en forholdvis luftig egg. Jeg veit ikke helt hvor mange ganger jeg fikk høre at vi var gale. Og at spesielt jeg var gal :)

Men kom vi til topps!!! JAAA!!!!

Utsikten var knall og skyene jeg sa skulle forsvinne gjorde det:)

Sånn i ettertid fant vi ut at topp-punktet ligger ca 8 meter høyere enn turisthytta og at eggen vi kløv på var ca 500 meter en vei. Utrolig godt jobba og traversere den for ei med høydeskrekk. Ikke rart vi synes Amarone (eksklusiv rødvin Ann Kristin hadde med seg for å feire) var fortjent da vi var på plass på hotellet. Problemet var bare det at vi var så signe etter middag hadde vi mest lyst til å sove.Det ble ett glass på hver før vi krøp under dyna.

Dagen etter kikket på på strikkhoppere og besøkte Vemorkmuseet. Resten av vinen drakk vi opp da vi var tilbake på Hønefoss. Om vi er enige i at vi hadde en bra tur.??  Hehe..kanskje lurt å høre med Ann Kristin, men jeg tipper at svaret er ja :)

Treningseffekt..det blir noen høydemetre og en solid gå-tur som merkes i beina..tror det ble 22 000 skritt totalt...Så ja..mer trening enn 5 km på Eggemoen :)

til slutt..Når det var BMW-merke på motorsykkelen måtte vi prøve...Ann Kristin er liksom forplikta til det..men, siden jeg har lappen på mc måtte hun nøye seg med sidevogna:)